top of page

Verdensdagen for psykisk helse

Oppdatert: 10. okt. 2021

Psykisk helse er en like stor del av oss som den fysiske helsen. Det er noe vi alle har, enten vi vil eller ikke. Jeg tror ogsÄ at alle har kjent pÄ fÞlelsen av at en ikke er helt i balanse psykisk. Noe annet ville vÊre underlig. Livet gÄr i berg og dalbane for oss alle. Noen opplever mer traumer, sorg, skuffelser, vanskeligheter og utfordringer enn andre av oss, men jeg har ikke hÞrt om noen som gÄr gjennom livet uten Ä kjenne motgang, skuffelse, stress, sorg og sÄ videre.


Vi har ogsÄ ulik disposisjon for hvor mye stress vi tÄler, og hvor sensitive vi er. Vi er alle unike, med hver vÄre gener, opplevelser, belastninger og hendelser i livet. Vi skal derfor ikke se ned pÄ oss selv, eller andre, dersom vi reagerer ulikt i forholdsvis like situasjoner. Vi vet ikke hva andre har Ä stri med, og ved Ä vÊre litt mer rause og forstÄelsesfulle, kan vi kanskje gjÞre det lettere for de som sliter med plager som ikke vises pÄ utsiden?







Likevel har psykisk helse lenge vÊrt tabu Ä snakke om. Fortsatt er det det for mange. Vi skal vÊre sterke, og Ä vÊre psykisk syk er sÄ mye mer svakelig enn Ä ha brukket en fot. Men er det virkelig det? Jeg mener at vi ikke kan skille psykisk og fysisk helse fra hverandre. Det gÄr hÄnd i hÄnd. Jeg har selv kjent hva stress, angst, uro, usikkerhet kan fÞre til av fysiske plager. Siden jeg har opplevd det selv, har jeg ogsÄ pratet med veldig mange om akkurat dette, og blir beroliget nÄr jeg hÞrer andre opplever det samme. Jeg trodde jeg var den eneste som hastet til legevakten, koblet til EKG, fordi jeg var sikker pÄ at jeg hadde hjerteinfarkt. Jeg ble skikkelig flau nÄr legen sa at det er nok "bare" angst. Da ble det en lettelse Ä hÞre at dette var helt vanlig, og at vi kan i ettertid sitte Ä le av vÄre "hjerteinfarkt" historier.


Jeg har selv opplevd Ă„ bli sett pĂ„ som svak fordi jeg har diagnosen "angst" i journalen min. Den som noen gang har stĂ„tt i et angstanfall, og gĂ„tt pĂ„ foreldremĂžter og jobb, selv om kroppen gĂ„r i fistel innvendig, vet at en er alt annet enn svak 😉


Angst, depresjon, uro og bekymringer - dette er ting som ikke viser sÄ lett pÄ utsiden. Jeg kan sitte i et selskap, smile og le, og se ut som jeg ikke har en bekymring i verden, mens hjernen jobber pÄ hÞygir. Jeg har sittet rundt et langbord i bryllup, og helt sikkert sett frisk, glad og "normal" ut pÄ utsiden. Inni meg var det kaos, og jeg sikker pÄ at jeg skulle dÞ. Tankene kretset om hvordan jeg skulle kontakte sykebil,hvor flaut det ville bli Ä besvime i desserten, og om hvordan jeg mest mulig diskret kunne forlate bryllupsfesten, dÞd eller levende. TÄpelige tanker nÄ i ettertid, men der og da fÞles det sÄ virkelig, at en ikke klarer Ä tenke pÄ annet.

PÄ utsiden kan det se ut som om en ikke har en bekymring i verden, mens tankene kan rase pÄ innsiden

Jeg har noen dager vÊrt sÄ dÄrlig at jeg ikke aner hvordan jeg kan klare Ä stÄ pÄ beina. Men hvordan forklare det til noen som aldri har kjent pÄ angst? Hvordan forklare at jeg er bare sÄ uendelig sliten? Hva om jeg sier hvordan jeg har det, og andre vil tenke at jeg er tÄpelig, dum og svak? Da er det ikke enkelt Ä melde avbud pÄ ulike ting, eller Ä sykemelde seg. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tenkt; sÄ mye enklere det hadde vÊrt om jeg bare hadde brukket foten eller armen. Da hadde alle forstÄtt at jeg mÄtte ta det med ro, vÊre sykemeldt, og slappe av pÄ sofaen med god samvittighet.


Å komme seg ovenpĂ„ etter slike "turer" er ikke alltid like enkelt. Og om en fĂ„r tilbakefall kan en lett bli skuffet over seg selv, fĂžle seg mislykket og tilbake til start igjen. Det har jeg etter hvert lĂŠrt at ikke stemmer helt. Etter hver nedtur, har en lĂŠrt noe nytt. En har erfaring med at dette er det mulig Ă„ komme seg ut av igjen. Vi lĂŠrer Ă„ kjenne kroppen vĂ„r mer, hva som trigger, og hva vi kan gjĂžre for Ă„ hjelpe oss selv ut av det, nok en gang.



Det blir ikke alltid slik man tror 😅


For min del har det vÊrt viktig Ä finne ut hva som utlÞser angsten, uroen og tankekjÞret. Da fÞler jeg at jeg har litt kontroll. Noen ganger kan angst komme helt ut av det blÄ. Da er det kanskje ikke en grunn til at det skjer. Kanskje er det heller ikke EN spesifikk ting som utlÞser det, men flere.


For min del er stress min verste fiende

Stress og angst utlÞser de samme mekanismene i kroppen. Vi er laget for Ä takle bÄde stress og angst, og vi bÞr ha begge deler i livet vÄrt. Stressresponsen gjÞr at vi kan yte mer nÄr det trengs, og angst er et viktig overlevelsesinstinkt. Vi skal reagere om vi mÞter en bjÞrn i skogen, vi skal vÊre oppmerksomme dersom vi fÄr alle symptomer som ligner et hjerteinfarkt eller et slag. Det er nÄr vi blir lÄst fast i et stressmodus, og vi ikke klarer Ä slappe av innimellom, at det ikke lenger er gunstig for oss.


Det autonome nervesystemet vĂ„rt er delt i to deler; det sympatiske og det parasympatiske. Det sympatiske er stress-systemet vĂ„rt, det som gjĂžr at vi kan yte, og Ă„ komme oss gjennom utfordringer. "Fight or flight" "PÅ" knappen. Det parasympatiske er restitusjons-systemet vĂ„rt. "Rest and digest" "AV" knappen.


Vi trenger begge deler, og vi veksler pĂ„ Ă„ vĂŠre i sympaticus eller parasympaticus. Dersom vi opplever mye stress over lengre tid, og vi ikke klarer Ă„ slappe av mellom slagene, kan vi oppleve at vi lĂ„ser oss fast i symptaticus. Selv om vi sitter Ă„ slapper av i sofaen, slapper vi ikke av pĂ„ innsiden. Hjertet kan rase, musklene er spent, pusten er rask og overflatisk, tankene kverner om hvorfor sa jeg det? Hvorfor gjorde jeg ikke slik heller? Hva mente hun nĂ„r hun ikke satte smiley bak meldingen? Tenk om ungene blir pĂ„kjĂžrt nĂ„r de er ute Ă„ sykler? Er jeg egentlig god nok? Hva synes de andre om meg? Jeg burde vĂŠrt ute Ă„ gĂ„tt tur, jeg burde vasket huset, jeg burde si ja til Ă„ lage den kaken til skoleavslutningen... đŸ€Ż


Der var jeg; alt for mye stress over lang tid fĂžrte til at kroppen var pĂ„ randen av hva den kunne klare. Jeg klarte ikke Ă„ finne av-knappen. Kroppen var i konstant beredskap, og jeg tror de fleste forstĂ„r at det blir kroppen veldig sliten av 😳 Men hva er egentlig stress? Mange tenker at stress er om du har mange ting du skal rekke Ă„ gjĂžre i lĂžpet av en dag. Like mye kan stress komme av tanker, bekymringer, forventninger og krav fra seg selv og andre. Dette blir et psykisk stress, der en kanskje fĂžler at en ikke strekker til eller er god nok.


Lite fysisk aktivitet, dagslys og frisk luft, feil type ernÊring, uregelmessig dÞgnrytme, dÄrlig sÞvn, mye skjermtid, sykdom, operasjoner, kriser og traumer, kan ogsÄ vÊre ting som stresser kroppen vÄr. Jeg tror ikke det er lurt Ä unngÄ alt som skaper stress eller angst, for det vil etter hvert fÞre til et veldig begrenset liv. Men det er viktig Ä finne sine begrensinger, ta hensyn til egen fysiske og mentale helse, og utfordre seg selv innimellom.


Noen ganger kan det ogsÄ vÊre kjemisk ubalanse i kroppen som fÞrer til stress, uro, angst og depresjon. Dersom du fÞler det slik over lengre tid ville jeg ha bedt legen om Ä ta ulike blodprÞver:


-Stoffskifte

-Magnesium

-B vitaminer

-Sink

-Omega 3 / Omega 6 balanse (testes ikke hos lege)

-C vitamin og enkelte B vitaminer, er ikke sÄ lett Ä ta blodprÞver av, men viktig at du fÄr i deg nok av disse vitaminene. Da bÞr en se pÄ hva man spiser, for Ä fÄ en indikasjon pÄ om man fÄr i seg nok


Jeg liker best Ä fÄ utskrift av resultatene, slik at jeg selv kan se hva tallene sier.

Alle blodprÞveresultater har et slingringsmonn som en skal ligge mellom. Dersom du er innenfor denne, til tider store variabelen, vil ikke det slÄ ut noe varsel hos legen. Det betyr likevel ikke at dersom du er innenfor "normalen" sÄ er det normalt for din kropp, eller at du ikke vil kjenne symptomer pÄ for lite eller for mye av enkelte stoffer. Det er stor forskjell pÄ Ä ha mangelsykdom, og vÊre i nedre sjikt av skalaen, og fÞle konsekvensene av det.


Et eksempel er D-vitaminnivÄ. Det bÞr ligge mellom 25 og 125. Dersom du har en verdi pÄ 40, er du innenfor normalen, men er likevel sÄ lavt nede pÄ skalaen at kroppen kanskje ikke fungerer optimalt.


Det forskes ogsÄ mer og mer pÄ hva tarmhelsen har Ä si for vÄr mentale og fysiske helse. En usunn bakterieflora i tarmen, kan fÞre til psykisk ubalanse. Da er det viktig Ä spise mat som reparerer tarmveggen (feks kraft),kutter ut det som kan Þdelegge tarmen, iallefall for en periode (gluten, melk, sukker) tilfÞrer gode bakterier (Probiotika), og mat til de gode bakteriene (Prebiotika)



Hva kan jeg selv gjĂžre for Ă„ lĂŠre Ă„ takle stress og psykisk sykdom bedre?


💚Ta blodprĂžver for Ă„ utelukke kjemisk ubalanse i kroppen

💚Spis gode og faste mĂ„ltider

💚Spis mat som er bra for tarmen din

💚GĂ„ en tur i naturen og fĂ„ frisk luft, helst hver dag

💚UnngĂ„ for mye skjerm, og se pĂ„ ting som er negative som f.eks mye nyheter

💚LĂŠr deg mindfullness. NĂ„r det stormer i hodet - flytt fokus til det som er rundt deg, hva ser jeg, fĂžler jeg, lukter jeg, smaker jeg. Hvordan puster jeg?

💚LĂŠr deg noen enkle pusteteknikker. Å styre pusten, kan lure kroppen til Ă„ roe seg ned. PrĂžv gjerne denne eller denne

💚Tenk pĂ„ hva kan du gjĂžre noe med, og hva du ikke kan gjĂžre noe med. Det du ikke kan gjĂžre noe med mĂ„ du prĂžve Ă„ gi slipp pĂ„. Flytt fokus til det du kan gjĂžre noe med.

💚Gjþr noe som gir deg energi, og gjþr deg glad!

💚Tenk pĂ„ noe som du er takknemlig for. Takknemlighet er en sterk fĂžlelse, som gir mange gode signal til kroppen og sinnet vĂ„rt

💚Glem alle ting du burde gjþre. Bestem deg for hva du skal gjþre, gjþr det, og glem resten

💚Yoga kan vĂŠre god hjelp nĂ„r ting stormer. NĂ„r en samkjĂžrer pust og bevegelse, klarer en Ă„ vĂŠre mer tilstede her og nĂ„. Her er en yogaĂžkt som har fokus pĂ„ Ă„ roe ned kropp og sinn

💚Godta at livet gĂ„r opp og ned. Vi mĂ„ ikke alltid vĂŠre pĂ„ topp, eller alltid vĂŠre glade og positive. La deg selv ha mindre gode dager, tĂ„l Ă„ kjenne pĂ„ negative fĂžlelser, erkjenn at de er der, men prĂžv etterhvert Ă„ gi slipp, og flytte fokus til noe som er mer opplĂžftende

💚Ikke bli skuffet over deg selv om du ikke gjenomfĂžrer alle tingene du setter deg fore. VĂŠr heller veldig fornĂžyd med det du klarer! VĂŠr stolt nĂ„r du har komt deg ut pĂ„ tur, og de dagene du ikke gjĂžr det -da trengte du kanskje noe annet 🙂

💚SpĂžr om hjelp, det er bare godt Ă„ ha noen Ă„ prate med💚





Mange ganger er det vanskelig og tungt Ä kjenne pÄ disse fÞlelsene alene, og da vil jeg virkelig anbefale deg Ä finne noen Ä prate med. Har du en god venn, kan det vÊre godt Ä lufte tankene sine til han eller henne, men vÊr litt bevisst pÄ at du ikke bare prater om det som er vanskelig. Det er vel sÄ viktig Ä bruke venner og familie til gode ting, og prate om noe helt annet. Det kan i mange tilfeller vÊre godt Ä snakke med en profesjonell, som har mye erfaring, som kan se det hele utenfra, og komme med konstruktive tanker, spÞrsmÄl og hjelp.


Alle kommuner skal ha noe form for psykisk helsehjelp. Dersom du Ăžnsker noen Ă„ prate med, kan du kontakte fastlegen, eller noen av organisasjonene under:


Mental helse116 123.

Kirkens SOS 55 32 56 97



Det er ingen skam Ă„ ha en psykisk sykdom, eller Ă„ ha vanskelige perioder i livet! Du er ikke svak av den grunn, men helt normal đŸ„°




74 visninger0 kommentarer
bottom of page