Psykisk helse er en like stor del av oss som den fysiske helsen. Det er noe vi alle har, enten vi vil eller ikke. Jeg tror også at alle har kjent på følelsen av at en ikke er helt i balanse psykisk. Noe annet ville være underlig. Livet går i berg og dalbane for oss alle. Noen opplever mer traumer, sorg, skuffelser, vanskeligheter og utfordringer enn andre av oss, men jeg har ikke hørt om noen som går gjennom livet uten å kjenne motgang, skuffelse, stress, sorg og så videre.
Vi har også ulik disposisjon for hvor mye stress vi tåler, og hvor sensitive vi er. Vi er alle unike, med hver våre gener, opplevelser, belastninger og hendelser i livet. Vi skal derfor ikke se ned på oss selv, eller andre, dersom vi reagerer ulikt i forholdsvis like situasjoner. Vi vet ikke hva andre har å stri med, og ved å være litt mer rause og forståelsesfulle, kan vi kanskje gjøre det lettere for de som sliter med plager som ikke vises på utsiden?